Internett skaper nye muligheter – og nye problemer
De fleste etterlater seg mengder av personlig informasjon på nettet når de dør. Hvordan kan etterlatte slette dette, slik at personlig data ikke blir misbrukt?
På internett finnes ulike arenaer som
- sosiale nettsider (for eksempel Facebook, Google+, Twitter)
- bildedeling (for eksempel Picasa, Flickr, Myphotoalbum)
- epost (for eksempel Hotmail, Gmail, Yahoo)
- datingsider (for eksempel Møteplassen, Match, Be2)
- masselagring (for eksempel Dropbox, SugarSync, Mozy)
- eller brukerprofiler for kjøp av produkter hos f.eks. flyselskaper, nettbutikker og andre
Samlet sett betegnes dette som et digitalt dødsbo.
All informasjon kan bli misbrukt, om den havner i gale hender. Det kan derfor være ønskelig å fjerne slikt.
Som pårørende
Som pårørende er det ofte vanskelig å finne alle profiler som avdøde har opprettet. Videre: Nettsidene har ulike prosedyrer for hvordan man avslutter profiler, og disse kan være vanskelige å finne.
Derfor har Norsk senter for informasjonssletting (slettmeg.no) en nettside som gir gratis råd og veiledning til de som ønsker å få slettet personopplysninger på internett.
Det kan også være vanskelig å vite hva man som pårørende bør gjøre for å tilbakeføre økonomiske verdier i form av penger i nettbanker, spillepremier og forutbestilte reiser. Slettmeg.no gir også råd om dette.
Selv om det kan bli vanskelig, bør alle konti avsluttes på riktig måte for å hindre at personlig informasjon og opplysninger blir liggende igjen, ifølge Christian Meyer, seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring.
På det kommersielle markedet finnes aktører som hjelper med kartlegging og sletting av profiler og informasjon, blant annet Legade og Erase|Me. Legade bistår også blant annet med uthenting av viktig informasjon, bilder eller pengeverdier.
Ikke alt bør slettes fullstendig
Når man først har fått adgang er det fort gjort å slette alle eposter eller profiler med korrespondanse, bilder og film fra forskjellige nettsteder. Men i motsetning til gamle dager med kasser på loftet med private bilder, film og brever, ligger det ofte mye personlige minner på internettet. Dette digitale materialet bør man vurdere å hente ut og lagre før profilene slettes for godt. Ifølge Legade, har Post- og Teletilsynet gjort en utredning som bekrefter pårørendes rettigheter til å få utlevert e-post etter dødsfall.
Også ifølge Lars-Henrik Paarup Michelsen fra Slettmeg.no bør folk tenke igjennom hva som skal skje med deres digitale dødsbo. Mange er kanskje åpne om hva som skal skje med hytta, båten og huset. Men han tror utviklingen går i retning av hva som skal skje med bilder som er lagret, og konti på sosiale medier ( nrk.no/sf ).
Anbefaling:
Vi anbefaler å snakke med de nærmeste om dette, samt å lage et oppdatert dokument med oversikt over nettsider, brukernavn og passord, som kan være en stor hjelp etter at man går bort. Eventuelt kan man opplyse i sitt testamente hvor et slikt dokument oppbevares.
